Publisert av: Vandreren | november 30, 2009

Adventstid

Nå er det straks 1. desember og lukene på adventskalendere skal sprettes av mange små glade barn. Har et par stykker her i huset som ser frem til å få åpnet den første luken i morgen. Ingenting er som et lite sukkersjokk før man skal på skolen! Det er nok en og annen lærer som ikke er like glad for å få en gjeng med hyperaktive barn på skolen i adventstiden, men det er nå kun en periode i året.

Det er litt forskjell på de kalenderene jeg fikk og det mine barn har. De første jeg kan huske var hjemmelagde, med innpakkede små leker – og en og annen twist. Etterhvert fikk jeg fargerike kalendere med plastgreier i – og til slutt ble det sjokoladekalendere med sjokolade som smakte ekstremt søtt. Hadde neppe klart å spise noe slikt i dag.

Mine barn har fått kinder kalender i år. Store og flotte, med sjokolader og overraskelser. Det blir nok en vinner! De virket oppriktig spente og takknemlige for kalenderene, men jeg tror de er enda mer takknemlige for at vi går inn i denne spesielle tiden. Det er en familietid uten like. Det er nå man virkelig skal ta seg tid til å nyte forberedelsene, bake pepperkaker, lage drops, lage julekort, pynt og pakke gaver. For mange er dette stress og slit, men jeg har merket en større og større glede ved dette de siste årene. Det er godt å se at det fremdeles er mulig å få barnas oppmerksomhet en hel kveld. Tenk deg en hel kveld uten TV og PC! Med glade barn, julebrus, pepperkaker og julemusikk – og en aldri så liten juleøl til far!

I år har jeg satt meg et mål at vi hver kveld skal ta oss en liten stund i lag hvor far skal lese i en bok. Har lånt Julemysteriet av Josten Gaarder. Det blir nok en fin opplevelse for oss alle. Siden vi kom frem til at vi neppe blir å lese på julaften, ble det tjuvstart i kveld. Det ble en flott og fin liten kveldsstund i sofaen. Og vi er spent på fortsettelsen i morgen!

Vi har ikke noen aktiv kristenundervisning hjemme. Det er aftenbønner av og til, men ikke etter noe system. Vi diskuterer litt religion av og til, og særlig jentene stiller endel spørsmål. De ser jo også at jeg blar i en del bøker av religiøs karakter – og at jeg har en underlig tendens til å ende opp i kirker og kloster når vi er på ferie. Men, ettersom jeg selv ble utsatt for en nokså overdreven opplæring i barndommen så har jeg valgt å ikke presse dette inn i mine barn. Jeg vil heller vekke undringen og gleden over skapelsesverket i dem. Det tror jeg ikke skjer ved tvang eller pugging av bønner.

Undringen er ekstra stor når vi nærmer oss høytider. Min minste datter var i dag (og helt uten oppfordring eller oppmuntring fra meg) undrende til hvorfor Jesus måtte dø. Hun syntes det var trist at han skulle bli hengt på et kors. Hun vet at han stod opp igjen etterpå, men skjønner ikke hvorfor man måtte drepe ham. Jeg forsøkte et par små forklaringer, men innså raskt at jeg gikk meg fast i vanskelige setninger og uforståelig teologi – tro er vanskelig å forklare! Det er ikke lett å forstå hvorfor Jesus måtte dø! Det er ikke lett å forklare det heller! Jeg skiftet raskt emne ved å fokusere på at det var jo i påsken, nå blir det jul og da skal vi jo feire jesus fødsel! Så nå kan jeg kanskje bruke tiden frem til påske med å finne en god forklaring som selv en 8-åring kan godta.

Det siste jeg hørte fra barnerommet før hun sovnet var: «Pappa! Jeg tror på Gud og Julenissen, og at bamsene kan bli levende!»
Det tror jeg at Gud, Julenissen og Bamsene synes er flott!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: