Publisert av: Vandreren | oktober 11, 2009

I munkenes tidsrytme

Leser en tynn, liten bok for tiden: «I munkenes tidsrytme» av Anselm Grün. Er ikke helt ferdig med den enda, men noe i den har fascinert meg. Det er jo en av få moderne religiøse bøker jeg har lest. Det meste ellers har vært fra kirkefedre eller ortodokse bøker fra 1800-tallet og tidligere. Det er litt avslappende og behagelig å lese et moderne språk, og spennende med temaer som er såpass nært opp til det som omgir meg i dagliglivet.

Boken starter med en liten analyse av forfatterens eget kloster og den rytme tiden har der. Utvilsomt er det noe å lære av den strukturering som tiden har der. Det slo meg, etter å ha kommet halveis i boken at jeg hadde valgt denne fordi den var så tynn og at dermed ville det gå raskt å lese den. Denne boken kunne jeg nok presse inn i et ellers stramt tidsskjema. Etterhvert går forfatteren mer over til å komme med metodikk for å strukturere leserens hverdag. Skal skrive litt mer om dette når jeg har kommet meg igjennom den boken – det tar jo tid å lese 🙂

Siden jeg startet med denne bloggen er jeg blitt mer bevist på å finne litt tid til ettertanke, bønn og lesing. Når jeg går over lengre tid uten å få dette til så føler jeg en uro og et savn. Særlig på jobb har jeg forsøkt å få en fin start på dagen ved å ta en liten kort bønn før jeg starter – det blir som oftest Angele Dei eller Ave Maria. Etter det så tar jeg en tur innom katolsk.no for å lese litt om «dagens helgen». Det er utrolig spennende og lærerikt å lese om helgener. Synes at det som ligger på katolsk.no om helgener burde komme ut i bokform. Etter dette starter jeg arbeidet. Jeg må også en tur innom noen gode blogger for å se om de har skrevet noe nytt. Etter pauser og lunsjen tar jeg igjen en liten bønn før jeg starter med arbeidet. Jeg føler at dette hjelper med å finne en ro til å gjøre arbeidet og at det faktisk gjør arbeidet bedre.
I utgangspunktet er jeg et svært lite organisert menneske, jeg er vel mer det man kan kalle en «rotsekk». Jeg er den som kommer for sent på møter, glemmer avtaler og kommer fra butikken med alt annet enn det jeg skulle kjøpe. Det er noe befriende med å være litt uorganisert, men samtidig blir det ofte at man er mer stresset og urolig enn det som kanskje er nødvendig. Jeg tror en viss grad av organisering er av det gode og faktisk kan hjelpe med å finne tid til ro og ettertanke. Bønnen er en sentral del av meg nå, det går sjeldent lenge før jeg ber Jesusbønnen inne i meg. Det er en fin bønn å bruke til helt enkle ting som når man skal ut å kjøre, starte PC’n, gå tur med hunden, spise en brødskive, legge seg for natten, ja i de aller fleste sammenhenger. Men av og til blir jeg tatt av stresset – enkelte dager er det jo bare mas – og da er bønnen helt borte. Da våkner irritasjonen, detaljer blir irriterende, lyder blir plagsomme, været blir dårligere og kaffen smaker ikke. Stress er bønnens fiende, bønn krever tid og ro. Med et stresset sinn blir bønnen bare en meningsløs handling, det blir en masse ord uten ettertanke. Ordene kommer ikke inn ditt hvor de hører hjemme.

Det som nesten er mest skremmende er at det i dag nesten er et tegn på vellykkethet at man er stresset og har dårlig tid. Man er litt mer viktig hvis man har mye som må gjøres og liten tid til å gjøre det på. En person som ikke jager tiden virker å være uten ambisjoner for sine omgivelser. Det er ikke rart at så mange ikke finner tid til Gud i sine liv når de er så stresset.

Jeg skal lese resten av boken, og  håper at den kanskje kan hjelpe meg litt på veien mot å finne enda mer tid til bønn og ettertanke. Slik jeg har opplevde det gir det bare bedre tid når jeg bruker litt av tiden til bønn, lesing og ettertanke.

Ora et labora!

Advertisements

Responses

  1. «Stress er bønnens fiende, bønn krever tid og ro. Med et stresset sinn blir bønnen bare en meningsløs handling, det blir en masse ord uten ettertanke.»

    Ja, jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver om bønn. Man må prioritere bønnen hvis ikke de timelige aktivitetene skal ta overhånd.

    Når jeg er på arbeidet, har jeg gjort det til en vane at hver gang er er på toalettet, så avslutter jeg med å falle på kne, be Jesusbønnen, Fadervår og Hill deg Maria. Det er som balsam for sjelen 😉

    • Takk for hyggelig kommentar.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: