Publisert av: Vandreren | august 30, 2009

Å tenke selv – konfirmasjon

Borgerlig konfirmasjon (eller humanistisk som det kalles nå) er en underlig oppfinnelse. Jeg er selv konfirmert i statskirken for mange år siden. Da var det litt vanskelig å forstå helt hva dette egentlig var, men jeg fikk et inntrykk av at dette var en bekreftelse på dåpen. Dette har endret seg og i dag er det nok mer en opplæring i kristne verdier. I den katolske kirke er dette selvsagt noe helt annet ettersom det er et sakrament. Dermed er det gitt en mening i seg selv.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at jeg kom til å tenke tilbake på en konfirmasjon jeg var i. Det var første gang jeg deltok i en borgerlig konfirmasjon og jeg var litt interressert i å se hvordan dette ble gjennomført. Det var en nær slektning som skulle konfirmere seg – og ettersom begge foreldrene har vært nokså sinte på alt som smaker av religion så var det vel ikke et sjokk at det ble borgerlig konfirmasjon. Jeg hadde vel ikke den helt store forståelsen for dette og mente at hvis man nå skulle være ateist så trenger man vel heller ikke å konfirmere seg. Men, det er jo betydelige med gaver og god mat innvolvert.

Dette foregikk i en av de store byene her nordpå og salen var fylt med folk. Man måtte kjøpe billetter for å komme inn, og det var bare et lite antall til hver familie. Litt uvant for en som kommer fra et lite sted hvor dette foregikk i en kirke – og hvor det var plass til alle, selv om det ble trangt. Setene var mye mer behagelig enn i kirken – men det var vel det beste man kunne si om det hele. Taleren innledet med det som alltid kommer frem når denne type ritualer foregår: «Dette er ungdommer som tenker selv, som har en fri vilje, som har valgt bort eventyr og overtro.» Dette var jo ikke en overraskelse, men jeg kjente at jeg ble frustrert av å lytte til dette. Det var noen fine innslag med sang og dikt, men det som virkelig slo meg var at jeg begynte å forstå hvor lite man står igjen med av kunst og kultur hvis man skal fjerne alt som smaker av religion. Det blir liksom bare Imagine igjen til slutt. Det er en flott sang, men det meste av klassisk litteratur, musikk, poesi, maleri osv mister mening når man ikke tolker det i en religiøs kontekst. Det ble en fattig forestilling med mye sinne mot religion. Jeg ble mer og mer glad for at jeg hadde et snev av tro mens jeg satt der, jeg hadde ikke kunnet holde ut i en slik trist tilværelse. Hvis det å tenke selv er å fjerne det sjelelige, kjærligheten og håpet så vil jeg virkelig ikke tenke selv. Og hvor mange av disse som sto på scenen hadde egentlig tenkt selv? Hvor mange av dem hadde lært dette av sine foreldre, sine venner, fra media? Det er en intens markedsføring av ateismen i media – og «de religiøse» omtales som oftest i negative vendinger, som intolerante, gammeldagse, uvitenskapelige, etc.. Jeg hadde ikke noen tiltro til at disse ungdommene som sto på scenen hadde tenkt helt selv – for mange tror jeg faktisk dette var den minste motstands vei.

Jeg skal ikke påstå at jeg tenkte så mye selv når jeg ble konfirmert. Det var nok minste motstands vei for meg også, men jeg trodde da at det fantes en Gud selv om jeg ikke helt forsto vitsen med konfirmasjonen. Jeg var nok mest opptatt av gavene jeg fikk, og var fryktelig redd for middagen da det skulle bli taler og jeg måtte sitte der som et midtpunkt for slekt og venner. Jeg ble spurt i det niende bud – og klarte å svare.

Så over til en opplevelse jeg hadde nå nylig. Jeg var på besøk hos noen venner. Disse er vel ikke akkurat så veldig religiøse av seg. De har en tenåringsdatter som er blitt kristen. Det kom liksom et sukk fra moren når hun fortalte dette. Det at hun går i kirken og deltar i menigheten er vanskelig å forstå, men foreldrene godtar dette. Jeg husker at jeg ble imponert av henne når hun kom inn med et lite kors rundt halsen – det var liksom det lyste selvstendighet av henne. Kanskje er dette den moderne varianten av det å tenke selv?

Her sitter jeg og er litt nervøs for min egen tro, det er sjeldent jeg snakker om det til andre enn mine aller nærmeste – og selv det er sjeldent. Hvor mye bedre er ikke denne tenåringen som åpent står frem foran både venner og familie!

Min opplevelse av borgerlig konfirmasjon var bare en bekreftelse på det jeg trodde. Hvis du ikke er kristen og ikke vil konfimere deg, så er det vel bare å la være. Borgerlig konfirmasjon er en fasade som er tom og uten innhold.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: