Publisert av: Vandreren | august 25, 2009

Det første steg

Dette er en pilegrimsreise inn i et ukjent land. En sjelelig reise etter mening, tro og sannhet. Det er en reise som jeg ikke vet om har noe endelig mål, men kanskje selve reisen er målet.

Jeg er som mange andre en person som har brukt store deler av mitt liv på å søke etter et eller annet å brenne for. Det har vært politikk, karriere, familie, venner, filosofi, musikk, bøker, mat og drikke, fiske, og alt annet som en person kan tenke seg å søke for å finne tilfredstillelse i livet. Det eneste som egentlig har gitt noen mening av disse er familien. Jeg er et heldig menneske som er omgitt av mine kjæreste. Mine barn og min kone er sentrum i mitt univers!

Jeg har lenge hatt en dragning mot religion, det er et emne som har opptatt meg – men som jeg har hatt problemer med å forstå. Det er liksom ikke det samme å lese om solen som å se den. Forandringen kom for noen år siden da jeg leste en bok som heter «En russisk pilegrims beretninger». Dette er en enkel liten bok som åpnet en port inn i meg. I boken var verket Filokalia sentralt. Jeg fikk tak i en norsk miniversjon av denne – og min forundring og nyskjerrighet vokste. Dette var langt unna den kristendommen jeg hadde fått igjennom barnetro, statskirke og kristendomsundervisning. Det var nesten som et blikk inn i en hemmelig og mystisk verden. Mitt hjerte ble urolig!

Denne ortodokse teologien fremhevet at det viktigste ikke var å ha det godt, men å være god. Det verste var ikke å ha det vondt, men å være ond. Det viktigste middelet for å kunne bli god var bønnen – samtalen med Gud. Pilegrimens mål var å kunne be uten opphør, et liv i bønn.

Etterhvert vokste lysten til å lese mer. Augustins bekjennelser leste jeg på nytt. Jeg hadde leste den før, men da var det som et filosofisk skrift. Nå leste jeg den som det den var: Bekjennelser. En vakker bok som rører hjertet. Jeg ble opptatt av den katolske kirke. Dette var noe annet en det jeg opplevde i min kirke, det var voldsomt og stort. Helgener, Maria, mirakler, pave, og masse som var vanskelig å forstå. http://www.katolsk.no er blitt en del av min daglige surferunde – og det er stort å lese om de ulike helgene.

Fikk kjøpt meg en liten katolsk bønnebok og lærte meg noen latinske bønner. Kjøpte også Den Katolske Kirkes Katekisme (kompendium) – og det var virkelig masse å lese. Nå ønsker jeg meg den fullstendige katekismen. Det er mye som er vanskelig å forstå enda, og noe strider jeg kraftig med.

Etter å ha brukt mye tid og krefter i ensomhet på dette kom jeg over en spennende blogg: http://bankerpapavensport.blogspot.com/ Etter å ha fulgt denne en stund ble jeg klar over at det var egentlig noe av min søken i dette. Jeg er ikke like klar til å bli katolik, men det er helt tydelig for meg at jeg er på en reise nå. En reise mot noe jeg ikke helt vet hva er, men som jeg føler jeg må fullføre. En Sjelelig pilegrimsvandring.

Advertisements

Responses

  1. Kjekt å se nye blogger på internett. Fra å ha vært veldig få norskspråkelig som skriver om Katolikismen er det kjekt å se at det er flere som gjør det nå. Jeg håper og vil be om at din vandring fører deg til den Katolske Kirke som er den kirken Jesu grunnla. I en gammel Katolsk bønnebok er det en bønn som jeg annbefaler deg å be, og også alle andre som lurer på om den Katolske tro er den sanne tro. Jeg har ikke modernisert språket.

    Bøn om den sande tros naadegave

    (For ikke-katoliker).

    Al godhets Gud, Du almægtige og evige,
    al barmhjertighets fader og menneskeslegtens forløser! jeg bønfalder Dig ved din uendelige godhet, at Du vil oplyse min forstand og røre mit hjerte, at jeg ved den sande tro maa i haap og kjærlighet leve og dø i Jesu Kristi sande religion. Jeg tror for vist og sandt, at, likesom der kun er èn Gud, saaledes kan der kun være èn tro, èn religion, en eneste vei til frelse, og at enhver anden motsat vei kun kan føre til fortapelse. Efter denne eneste vei søker jeg længselsfult for at finde frelse ved at følge den. Derfor erklærer jeg høitidelig for din guddommelige majestæt, og jeg lover det ved alle dine guddommelige, fuldkommenheter, at jeg vil antae den religion hvilken Du henviser mig til som den eneste sande, og at jeg – det maatte end koste, hvad det vilde, – vil forlade det kirkesamfund, jeg erkjender for vildfarende. Jeg bekjender, at jeg ikke fortjener dene naade for mine store synders skyld, som jeg oprigtig angrer, fordi de fornærmer en saa god og hellig og elskelig Gud; men hvad jeg ikke fortjener, det haaper jeg at faa av din uendelige godhet, og jeg beder Dig skjænke mig denne naade ved det kostbare blod, som din enbaarne søn Jesus Kristus, vor herre, har utgydt for vore synder, – Han, som lever og regjerer, Gud, fra evighet til evighet.
    Amen.

    • Takk for den fine kommentaren.
      Katolismen har fascinert meg lenge – og den er noe som ligger nært mitt hjerte. Det er nok det mest nærliggende for meg under denne pilegrimsvandringen, men jeg føler fremdeles at det er et stort steg å si at jeg er katolikk.

      Det var en flott bønn – og jeg likte veldig godt at den ikke er modernisert i språket. Hvor stammer denne fra? Er det en bok man kan få tak?

      Takk igjen for kommentaren og bønnen!
      Vandreren!

  2. Jeg kom innom bloggen din i dag, og jeg skal ta meg tid til å lese litt mer på den.

    Det første som slår meg er undertittelen på bloggen:

    En sjelelig pilegrimsferd mot ukjent mål

    Er det virkelig et ukjent mål?

    Den «store» katolske bønneboken er forresten noe å gå i anskaffelse av eller låne på bib. Også Arne Fjells: Katolsk tro og kristenliv. Det finnes mange andre gode bøker om katolsk tro, både på norsk og engelsk. Ditt hellige rom bør leses:)
    Bib har vanligvis et utvalg av denne type litteratur, særlig UB’ene.

  3. Jeg er selv konvertitt til Kirken og det er absolutt ikke noe jeg angrer på! Troen er en fantastisk gave.

    Bønnen stammer fra boken:

    «Katolsk salmebok for det apostoliske apostolat Norge og Spitsbergen» St. Olav forlag 1922. Boken består egentlig av to bøker og det er i den bakerste boken «Benidicamus Domino! En liten Katolsk bønnebok» Utgitt av K. Kjeldstrup.

    Jeg kjøpte min utgave på et antikvariat siden den dessverre ikke er i trykk lenger. Kanskje jeg kan digitalisere den etter hvert, men jeg vil ikke scanne den siden jeg er redd den skal gå i stykker.

    Bønnen i seg selv er ganske vanlig, jeg vet dessverre ikke hvem som er forfatteren til den.

  4. Takk for gode tips om bøker. Skal holde øynene opp etter “Katolsk salmebok for det apostoliske apostolat Norge og Spitsbergen”.
    Har bestilt endel fra St. Olav nå så jeg regner med at det blir endel å lese. Biblioteket her har dessverre et nokså begrenset utvalg av katolsk og ortodoks litteratur. Dermed må jeg handle bøker (og det er jo nesten bedre for da har jeg dem i hylla).

    Når det gjelder det «ukjente mål» så skyldes det den følelesen jeg har nå. En følelse av å vandre inn i et ukjent landskap. Jeg vet ikke helt hvor jeg ender – og dermed er det et ukjent mål.

    Takk for fine tilbakemeldinger og gode tips!
    Vandreren.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: